fredag 9. januar 2015

Ukas tips - Pomp de lux

Jeg har tenkt å lage et mer omfattende innlegg om trygge og økologiske klær, da spesielt til våre små barn.

Men som ukas vil jeg gjerne tipse om klesmerket Pomp de Lux. Det er et dansk merke som utelukkende selger klærne sine på nettet, eller gjennom salgskonsulenter på "homeparties". Jeg er veldig glad i dette merke. Jeg liker kvaliteten, utseendet, fasongen og det at de kontimuerlig jobber mot å gjøre klærne mer miljøvennlige. Langt i fra alle klærne deres er økologiske, men de har startet med det man har innerst. Undertøy, pysjer og strømpebukser ( som jeg er veldig fornøyd med) er bltt økologiske. I tillegg har de flere plagg som er Øko-tex-merket, noe som også sikrer produksjon uten farlige stoffer. I denne kategorien finner du bukser, gensere, sokker, tightser, t-skjorter, bodyer og jumpsuits.
Og det beste av alt; Det er 40% avslag på det aller meste akkurat nå! Så løp og kjøp!
Her er hjemmesiden deres





11 babyskritt mot et mer naturlig kosthold

Jeg har alltid vært interessert i mat og kosthold. Men vi har stort sett levd ganske i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Jeg husker jeg var helt rystet når de første oppslagene om LCHF-kostholdet kom (low carb-high fat). Man måtte da vitterlig forstå at dette var galskap! Tylle i seg vanvittige mengder fett, og samtidig frarøve hjernen livsviktige karbohydrater.... Jeg trodde også lavkarbokostholdet gikk ut på å slanke seg ved å spise egg og bacon til frokost hver dag. Eehm.. Så feil kan man altså ta!
Etter hvert som jeg begynte å lese mer om dette temaet, så jeg jo hva det dreide seg om. Og jeg mener absolutt at vi bør spise mer (riktig) fett enn vi gjør i dag. Og mindre raske karbohydrater, som egentlig ikke gjør annet enn å gi rask blodsukkerstigning, og klusser til manges tarmhelse.

Jeg har ikke tenkt å gå så mye mer inn på akkurat dette nå, det kan jeg ta en annen dag. Det jeg vil skrive om idag, er denne fasen man kommer inn i når man bestemmer seg for å gjøre noe med kostholdet. Når man har bestemt seg for at man vil spise renere og mer naturlig, enten det er i form av et paleokosrhold (steinalderkosthold) eller tradisjonskost, eller bare mer økologisk og miljøvennlig. Problemet for mange, når man står der på terskelen og titter inn i jungelen av tips og meninger og oppskrifter. Hvor starter man? Hva er viktig? Hva er supermat og hva er fy-fy?

Det finnes mange artikler om hva man bør starte med. Alt fra kraftkoking, til torskeleverolje, til sunne typer fett og surdeigsbaking. Mitt tips er å starte veldig enkelt. Dersom man har et kosthold som sammenfaller med myndighetenes råd, er det en del små grep man kan gjør helt i starten, mens man leser seg opp og gjør seg opp en mening om hvilke store grep man skal gjøre først. Dette er ting som krever lite, men som vil være med på å føre deg i riktig retning. Her er min liste


11 babyskritt mot et mer naturlig kosthold


1. Velg økologiske produkter

Dagligvarebutikkene begynner å få et godt utvalg av økologiske produkter. I vår lille Kiwibutikk bugner det over av frukt og grønt, og vi kjøper økologiske egg, kjøttdeig, ketsjup, melkeprodukter og annet. Ved å velge økologiske produkter slipper man unna sprøytemidler og mange kunstige tilsetningsstoffer. Man får kjøtt fra dyr som har spist mer naturlig og ikke har fått genmanipulert fôr. Dyrene har ofte også hatt det bedre enn dyr fra konvensjonelt dyrehold, selvom det ikke  nødvendigvis er godt nok sett i et dyrnevernsperspektiv. Les mer om økologisk mat her

Bilde lånt fra Oikos



2. Reduser bruken av hvitt raffinert sukker

Hvitt sukker er skadelig for helsen på mange områder. Det finnes utallige alternativer der ute, blant annet sukrin, bjørkesøt, stevia, lønnesirup, honning, yaconsirup, fruktose osv osv.  Mitt tips er å gjøre det enkelt. Kjøp noe som heter rårørsukker på helsekosten. Det er uraffinert sukker og i tillegg til å være mer gjenkjennelig for kroppen (og dermed mindre skadelig), inneholder det mer mineraler og sporstoffer som kroppen har bruk for. Bruk rårørsukker der du tenker at du ikke ville kunne erstatte det hvite sukkeret med noe annet. Mange synes f.eks. baking er vanskelig med annet enn vanlig sukker. Rårørsukker fungerer utmerket som erstatning for hvitt sukker. 
Da rårørsukker inneholder kalorier og vil gi blodsukkerstigning, vil jeg anbefale å erstatte sukkeret med annen naturlig søtning der det passer seg. 
På pannekaker/vafler, i te/kaffe, på frokostblanding, havregrøt eller i kakao kan det være supert å bruke lønnesirup eller honning. Begge disse er naturlige produkter, og inneholder flere mineraler. De har mindre påvirkning på blodsukkeret enn vanlig sukker, og færre kalorier. 


3. Styr unna ferdigprodukter

Dette punktet er kanskje lettere sagt enn gjort i en hektisk hverdag. Men det er faktisk bedre å lage en hjemmelaget pizza, enn å velge en Grandiosa fra frysedisken. Mange av ferdidproduktene er fulle av raffinert salt, dårlige oljer og herdet fett. Gå inn for å lage mat fra bunn av, og du har kommet langt allerede!


4. Velg Bris fremfor brus

Vi mennesker har mange (u)vaner når vi skal kose oss. Helgekos med godteri og brus er en selvfølge for mange. Brus inneholder mye hvitt sukker (eller kunstig søtning), fargestoffer, og tomme kalorier. Hvorfor ikke heller gå for Farris eller Farris Bris? Da får man følelsen av å drikke brus pga kullsyren, og mange av variantene har friske og søte smaker helt uten sukker. Obs! Olden med smak er ikke det samme. Den er tolsatt fruktose, som ikke er bra i det hele tatt. 


5. Velg popcorn fremfor potetgull

Potetgull er ofte fullt av raffinerte planteoljer, farlig salt og andre ulumskheter. I tillegg dannes det akrylamid under produksjonen av potetgull, et kreftfremkallende stoff. Da er det bedre å kjøpe upoppet popcorn, og poppe det selv i en pocornmaskin eller kjele. På den måten kan du også tilføre kroppen superviktig uraffinert salt (kommer tilbake til det), og gode fettsyrer (kommer tilbake til det også).


6. Melkeprodukter fra Rørosmeieriet

Alle produktene fra Rørosmeieriene er et bedre alternativ helsemessig, enn konkurentene. Produktene er økologiske og lav-pasteuriserte, og noen av dem også uhomogeniserte. Mange matbutikker fører produkter fra Rørosmeieriet, og de har bl.a. melk, rømme, smør, tjukkmjølk og yoghurt. Her er hjemmesiden til meieriet


7. Kjøp yohurt naturell og smaksett selv

Et av de første tipsene jeg ga min venninne, da hun ville gjøre noen endringer for å redusere sukkerforbruket, var å bytte ut barneyoghurten med yoghurt naturell. Sønnen hennes hadde med yoghurt i barnehagen hver dag, og hun ville ikke frata ham den vanen slik at han ble den eneste som ikke spiste yoghurt til ettermiddagsmaten. Jeg foreslo at hun kunne kjøpe store begre med yoghurt naturell og helle over i mindre porsjonsbegre. Dette ble en kjempesuksess. Hun smaksetter med pure av bær eller frukt og evt litt lønnesirup og/eller honning. Gutten er kjempefornøyd og mor kan levere fra seg yoghurten med god samvittighet hver dag.


8. Spis mer kjøtt, fisk og grønt, og mindre pasta og ris

Kroppen har aller mest bruk for næringstoffene man får fra animalske produkter. I tillegg får man en del vitaminer og mineraler fra forskjellige grønnsaker. Fra pasta og hvit ris, derimot, er det lite og hente. Forsøk å begrense mengden ris og pasta til middag, og forsøk å lage noen middager helt uten. Wok med strimlet kjøtt kan utmerket spises uten ris eller nudler. Man trenger kanskje litt ekstra kjøtt for at det skal mette like mye, men det er jo bare fint ;) Velg rene kjøtt- og fiskeprodukter, så slipper du unna mye dårlige tilsetninger.


9. Velg riktig fett

Fettdebatten er vanskelig å forvirrende. Noen eksperter mener noe, andre det motsatte. Jeg kan argumentere opp og ned i mente, men det vil sannsynligvis bare gjøre deg forvirret. Jeg skal komme med et innlegg om fett senere, men skal forsøke å gjøre det svært enkelt nå. Det finnes gode umettede fettkilder, og det finnes dårlige umettede fettkilder. På samme måte finnes det dårlige mettede fettkilder og gode mettede fettkilder. Transfett er alltid dårlig, styr unna produkter med det på innholdslisten.
Når det gjelder mitt tips til valg av fettkilder, så anbefaler jeg å kun bruke kaldpressede oljer. Extra virgin olivenolje (må ikke varmes opp over 165grader) er kjempefin til kalde retter, eller til å bake grønnsaker i ovnen på lav varme over lang tid. Extra virgin kokosolje fungerer også til å steke, og inneholder masse godt for kroppen. Andre kaldpressede oljer kan også funke, men husk at de sjelden skal varmes opp, da de fort kan omgjøres til skadelig fett.
Til å steke mat bruker jeg enten kokosolje eller ekte smør. Smør kan ofte brenne seg litt, og derfor pleier jeg å klarne den til Ghee. Det kan du lese om her
Altså; Hiv alle raffinerte planteoljer, som solsikkeolje, rapsolje og matolje og kjøp inn kokosolje, kaldpresset olivenolje og smør!


10. Spis egg hver dag

Egg, og da spesielt fra økologiske høner som har spist naturlig fôr, er små næringsbomber. De inneholder et hav av vitaminer og mineraler og essensielle aminosyrer. Plommen inneholder blant annet masse jern av den typen som er lettest opptakelig for kroppen. Supert for små barnekropper i vekst!
Næringsstoffene bevares best uten varmebehandling, men eggehviten bør man ikke spise for mye av rå. Eggeplommen derimot er en liten klump av gull, og ideelt sett burde man spist en rå eggeplomme hver morgen. Noen svelger en hel, de fleste gjør det ikke. Plommen kan du blande i smoothie eller grøt, eller du kan spise hele egget stekt, kokt eller rørt. Uansett hvordan du tilbereder egget er det bedre enn ikke noe egg. Så ha som mål at alle i familien skal spise minimum et egg hver dag.

Bilde lånt fra Google



11. Tenk at alternativet sannsynligvis hadde vært dårligere

Mitt siste tips er å være fornøyd med de små stegene du tar nå i starten. Jeg har slitt masse med å ikke vite hva jeg skulle lage til middag, fordi jeg ikke kom på noe som var bra nok. Fiskekaker kunne da ikke være bra nok om jeg ikke lagde dem selv? Jeg måtte lære meg (og øver fortsatt på) å senke skuldrene og tenke at alternativet er ofte dårligere. Om vi har dårlig tid er det mye bedre med en kjapp fiskekakemiddag, enn pølser i lompe. Og med masse klarnet smør og ovnsbakte grønnsaker med parmesan, er det faktisk ikke så aller verst. Rom ble ikke bygget på en dag, og det er umulig å gjøre alle endringene samtidig. Start i det små, med det som er enkelt, og ta for deg en og en av de større tingene når du føler deg klar og motivert.


Lykke til!

Klem, Anneline :) 

lørdag 3. januar 2015

Statusoppdatering - vår helsetilstand

Hei!

Jeg tenkte jeg skulle starte det nye året med en statusoppdatering av vår helsetilstand. Vi har vært igjennom en del siste årene som har påvirket vårt immunforsvar, i tillegg til at vi alle har forskjellige former for matintoleranser.
For å nevne kort har vi bodd flere år, i forskjellige boliger med fuktproblematikk. Vi har vært utsatt for forskjellige sopp- og råtetyper og kloakkavdamp. Vi har hatt helt tydelige plager som følge av dette, og vi flyttet selvsagt ut med en gang vi oppdaget at det var noe galt med innemiljøet.

Målet vårt på sikt er å bli bedre, og derfor ønsker jeg å dokumentere vår helsetilstand underveis. Jeg har ikke bestemt meg for hvor ofte jeg skal skrive en slik statusoppdatering, men et par ganger i løpet av 2015 blir det i hvert fall. 


Hvis luften i en bolig med muggsoppsporer i svevestøvet dyrkes opp, kan det se slik ut. Et slikt innemiljø gjør at svært mange opplever luftveisplager, unormal tretthet og mange andre helseproblemer.

Herr G
Min kjære er gluten- og laktoseintolerant. I tillegg har han holdt på et år med utredning av plager han pådro seg mens vi bodde i et av de skadelige husene. Han har enda ingen klar diagnose, men han har startet med kortisonbehandling. Hans plager er for tiden
  • hodepine
  • muskelsmerter, hovedsakelig lokalisert i nakken
  • leddsmerter, som bedres av medisiner
  • rødt, sviende øye uten puss
  • utmattelse
  • dårlig ånde, belegg i munnen
  • økt svette
  • hoste og slim
  • gjentatte bihulebetennelser og -plager
  • uønsket vekttap

Frua
Jeg har fått en diagnose som heter Sarkoidose (grad 3). Det er ingen av legene på sykehuset som har konstatert av sykdommen skyldes kloakkavdampen og fukten vi bodde i, men om man ser på hele bildet så skjønner man at det må ha en sammenheng. Fastlegen vår og en ØNH-spesialist som mannen går til, er enige med oss. Hvor stor sannsynlighet er det ellers for at to unge, relativt friske mennesker (som ikke er i slekt) blir syke den samme høsten, med mange av de samme symptomene, uten at det skyldes ytre påvirkning av miljøfaktorer? Liten, vil jeg tro.  Jeg trodde jeg hadde utviklet astma, fordi jeg merket nedsatt lungekapasitet, og jeg opplevde piping i brystet. Røntgen av lungene viste fortetninger og hovne lymfeknuter. Allerede da mistenkte man Sarkoidose, men jeg måtte gjennom en bronkoskpoi først for å få det konstatert. Da gikk de inn i lungen med kamera, gjennom halsen, og tok vevsprøver. Og så fikk jeg altså diagnosen. Sarkoidose er en autoimmun sykdom der kroppen angriper seg selv. Sarkoidose kan du lese mer om her.
I tillegg til dette er jeg intolerant for melkeproteiner, og tåler de aller fleste melkeprodukter veldig dårlig. Mine helseplager er
  • nedsatt lungefuksjon (klarer veldig få fysiske anstrengelser) med tungpust
  • kronisk forkjølelse med såre slimhimmer og neseblod
  • utmattelse
  • muskelkramper
  • moderate leddsmerter
  • betydelig hårtap
  • hoste og slim

Nr 1
8-åringen vår har hvete- og sukkerintoleranse. Bortsett fra dette har han alltid vært frisk og sterk. Denne høsten har vi imidlertid merket en del forskjeller på ham. Han som tidligere aldri var borte fra skolen, har første halvåret i 3. klasse hatt flere fraværsdager. Plagene han oppgir/vi ser er 
  • hodepine
  • slapphet/trøttthet
  • flere runder med feber og nedsatt allmenntilstand
  • økt forkjølelsestendens

Nr 2
Nr 2 er den som har vært mest syk av barna. Han ble født i det vi flyttet inn i vårt første hus med sopp og fukt, og levde de første tre årene av sitt liv der. Han var masse syk som liten, og siste høsten/vinteren vi bodde i dette huset var han mer hjemme enn i barnehagen. Så flyttet vi ut og han hadde en høst der han var mindre syk. Forrige høst, derimot, hadde han 10 lufveisinfeksjoner på rad, han var kun feberfri i feriodene han gikk på antibiotika. Nå er ikke vi spesielt glad i antibiotika, mtp alle bivirkningene for kroppen, men vi fulgte nå legens råd. Det var også fordi vi ønsket å gjennomføre fjerning av mandlene hans, og fikk da beskjed om at han måtte ha et visst antall antibiotikakurer først. Mandlene ble fjernet i mars 2014, og han har faktisk vært ganske så frisk siden det. De tingene vi ser hos han nå, er 
  • kronisk forkjølelse (uten feber)
  • eksem i hodebunnen
Nr 2 er også sensitiv for mye hvete og melk, og han tåler ikke tomat.


Nr 3
Minstegutten vår er også sensitiv for hvete og melk, spesielt melk. Som nr 2, ble han født inn i det første huset med sopp, og bodde der litt over et år før vi flyttet. Han har vært noe syk, men hos han toppet det seg ikke før denne høsten. Vi voksne reagerte også negativt når høsten kom, det var som om vi ble dårligere av det skiftende og fuktige høstværet. Plagene hans er 
  • kronisk forkjølelse
  • kronisk forstørrede mandler
  • hoste, spesielt om kvelden/natten
  • slapphet/trøtthet

Nr 4
Snuppelura vår har forhåpentligvis ikke tatt skade av det vi har vært igjennom. Hun ble ikke født før etter vi kom oss ut av det siste huset, og har derfor ikke pustet inn dårlig inneluft. Hun har hatt noen runder med feber i løpet av sitt første år, men tipper det handler om tre eldre brødre som drar med seg basilusker fra skole og barnehage. I tillegg til at hun har to foreldre med fraværende immunforsvar. Alt i alt tror jeg lillejenta vår er frisk og har et godt utgangspunkt for å jobbe seg stor og sterk.

Sånn, nå tror jeg at jeg har fått med meg det meste. Nå blir det spennende å se om de tiltakene jeg har planlagt å sette igang i løpet av året, vil hjelpe oss med å bli kvitt noen av plagene. Bedre helse står høyt på lista for 2015!

Om du er nysgjerrig på dette med helse og innemiljø, kan du for eksempel starte med å leser her


Klem, Anneline :)

Bilde lånt av sykavhuset.no

torsdag 1. januar 2015

Velkommen 2015!

Hei og godt nytt år!

2014 ble et altfor hektisk år for å kunne starte en blogg, og jeg måtte innse at det ikke var tid for det akkurat da. Men bloggeren i meg ligger fortsatt og bobler i magen, så jeg har ikke gitt opp dette prosjektet enda. Og hva er vel bedre enn å komme med et innlegg den aller første dagen i 2015??

Jeg ønsker fortsatt å dokumentere den veien vi går, og når sant skal sies har ikke 2014 brakt oss så mye nærmere målet. Månedene var mer preget av to skritt frem - ett tilbake-praksis. Derfor har vi heller ikke merket store forskjeller i hverken det ene eller andre siste året. Men det vi har gjort, er at vi har tilegnet oss mer kunnskap, og vi vet enda tydeligere hva vi vil og hvordan vi skal få det til. Og det er den reisen jeg ønsker å dele med andre, og forhåpentligvis inspirere andre til å gjøre noen av de samme valgene som oss.

Mine/våre mål og ønsker er formet som nyttårsforsetter og lyder slik:

- Få bedre selvtillit
- Få mer tid
- Få bedre helse
- Få mer orden
- Få bedre økonomi
- Bli grønnere

Under hvert av disse punktene ligger flere delmål og jeg er i gang med å skrive ned tiltak som må til for å nå disse målene. Og de fleste av disse underpunktene knyttes til tiltak for å gjøre hverdagen grønnere, renere og mer naturlig. Nettopp det vi er ute etter!
   Forhåpentligvis vil tiltakene under punktet om bedre helse gi gode resultater, for det er det vi ønsker oss aller aller mest!!

I dag starter vi med blanke ark og håper dette året vil bringe masse positivt til både oss og de rundt oss!

Klem, Anneline:)